Steinerskolens trinn for trinn, fra lekbasert 1. klasse til videregående

1. klasse

I 1. klasse er skoledagen preget av lek, fortellinger, kunstneriske aktiviteter, bevegelse og øving i sosiale ferdigheter. Den frie leken har en sentral plass, fordi den gir barna mulighet til å utforske, samarbeide og utvikle språk og fantasi på egne premisser. Det legges vekt på læringsforberedende aktiviteter snarere enn aktiv skriftlig opplæring i norsk og matematikk, selv om lesebøker er tilgjengelige for de som er klare for det. Den mer faglige undervisningen starter i 2. klasse. Målet med 1. klasse er at elevene møter skolen uten prestasjonspress, som et trygt sted som bevarer nysgjerrighet, lærelyst og glede over å lære.

2.–4. klasse

Fra 2. klasse starter den mer faglige undervisningen, men læringen tar fortsatt utgangspunkt i fantasi, fortellinger, bevegelse og konkrete erfaringer. Periodeundervisningen innføres gradvis, og elevene begynner å lage egne arbeidsbøker med tekst og illustrasjoner knyttet til fagene. Lesing og skriving bygges opp i takt med elevenes utvikling, og fagstoffet formidles fortsatt i stor grad muntlig før det bearbeides skriftlig og kunstnerisk av elevene selv.

5.–7. klasse

På mellomtrinnet møter elevene et bredere faglig innhold og utvikler større selvstendighet og forståelse for sammenhenger mellom fagene. Periodeundervisningen omfatter nå flere og mer krevende fag, og elevene arbeider gradvis mer med egne arbeidsbøker som dokumentasjon av fordypningen. Klasselæreren følger klassen videre gjennom disse årene, og elevene øver på å presentere eget arbeid for resten av klassen.

8.–10. klasse

På ungdomstrinnet arbeider elevene mer analytisk og selvstendig, samtidig som de møter større faglige utfordringer og ansvar. Grunnskolen i steinerskolen er karakterfri, men det brukes skriftlige og muntlige underveisvurderinger som også synliggjør kvaliteter som kreativitet, nysgjerrighet, utholdenhet og mot. Ved slutten av 10. klasse får elevene en sluttvurdering som er sammenlignbar med den offentlige skolens karaktergrunnlag, og de søker opptak til videregående skole på lik linje med søkere fra offentlig skole.

Videregående skole

På videregående steinerskoler legges undervisningen vekt på fordypning, refleksjon, kritisk tenkning og selvstendig arbeid som forberedelse til videre studier og arbeidsliv. Her gis det karakterer på lik linje med offentlig skole, og elevene bygger videre på arbeidsformene fra grunnskolen: periodeundervisning, muntlig formidling og egen bearbeiding av fagstoffet, nå med et mer analytisk og selvstendig siktemål.

Uavhengig av trinn bygger undervisningen videre på de samme grunnprinsippene: periodeundervisning, egne arbeidsbøker og muntlig formidling. Se mer om disse arbeidsformene under Hva er steinerpedagogikk, og om hvordan skolen forholder seg til skjerm og digitale verktøy i de første skoleårene under «Digitale hjelpemidler».