Pedagogiske trekk ved steinerskolen

I mange land er steinerskolen kjent som Waldorfskolen. Den første steinerskolen i verden ble grunnlagt i 1919, og den første norske steinerskolen åpnet i Oslo i 1926. Siden den gang har pedagogikken utviklet seg i takt med samfunnet, samtidig som grunnideen har vært den samme: Undervisningen tar utgangspunkt i hvordan barn utvikler seg personlig, og hva som støtter denne utviklingen. Steinerskolens læreplan inneholder stor faglig bredde, samtidig som det gis tid og anledning til å gå i dybden i fagene.

Et viktig steinerpedagogisk grep er å aktivere hele mennesket – hode, hjerte og hånd. I undervisningen møter elevene mange arbeidsmåter, både teoretiske, kunstneriske og praktiske. Elevene lærer om verden gjennom å erfare den, skape i den og finne sin egen plass i den.

1. klasse i steinerskolen

I steinerskolen er 1. klasse preget av lek, fortellinger, kunstneriske aktiviteter, bevegelse og øving i sosiale ferdigheter. Den frie leken har en sentral plass fordi den gir barna mulighet til å utforske, samarbeide og utvikle språk og fantasi på sine egne premisser. Gjennom leken bygger de erfaringer som danner et viktig grunnlag for senere læring.

I 1. klasse legges det vekt på læringsforberedende aktiviteter. Man arbeider ikke aktivt med skriftlig opplæring i norsk og matematikk, men lesebøker er tilgjengelige. Den mer faglige undervisningen starter i 2. klasse. I 1. klasse skal elevene møte skolen uten prestasjonspress, som et trygt sted som bevarer barnets nysgjerrighet, lærelyst og glede over å lære.

Skjermfri skole i de første årene

Undervisningen på steinerskolen er helt skjermfri frem til og med 4. klasse.
Senere i skoleløpet introduseres digitale verktøy gradvis. Steinerskolen ser skjerm som et verktøy som tas i bruk når det er pedagogisk begrunnet og støtter læringen.
Digitale ferdigheter er en viktig del av dagens samfunn. Målet er derfor at elevene ikke bare skal lære å bruke teknologi, men også utvikle kritisk tenkning og forståelse for teknologiens rolle og påvirkning i samfunnet.

Periodeundervisning og dybdelæring

Et særtrekk ved steinerskolen er periodeundervisningen. Dagen starter med en lengre undervisningsøkt, også kalt hovedfag, der elevene arbeider med ett fag eller tema over flere uker. Fordypning gir elevene mulighet til å arbeide grundig med fagstoffet og utvikle en dypere forståelse.

Når elevene får god tid til å bearbeide det de lærer og gjøre det til sitt eget, styrkes både mestringsfølelsen og læringen. I en tid preget av høyt tempo og store mengder informasjon ønsker steinerskolen å gi elevene rom for læring over tid og dermed styrke evnen til konsentrasjon og utholdenhet.

Noen fag undervises i perioder, mens andre fag krever jevn øvelse og oppfølging gjennom hele skoleåret. Derfor kombineres periodeundervisningen med fag som går fast gjennom uken.

Lærerens rolle og elevenes arbeid

Muntlig formidling og tavleundervisning har en sentral plass i steinerskolen. Læreren har en aktiv rolle som faglig formidler og presenterer undervisningsstoffet på en tydelig og engasjerende måte som inviterer til samtale og refleksjon.

Elevene lager egne arbeidsbøker med tekst og illustrasjoner basert på undervisningen. Gjennom aktiv bearbeiding av fagstoffet blir de deltakere i egen læringsprosess. Arbeidsbøkene er personlige uttrykk for læring og støtter både konsentrasjon, faglig forståelse, kreativitet, håndskrift og hukommelse.

Mot, mestring og trygt felleskap

Gjennom presentasjoner og felles arrangementer får elevene øve seg på å vise frem noe de har arbeidet med. De lærer både å stå foran andre og å være et støttende publikum. Slik blir det naturlig å øve, prøve, feile og mestre sammen.

Det kan være sårbart å lese høyt, svare på et spørsmål uten å vite svaret eller stå foran en større gruppe. Derfor legger steinerskolen stor vekt på å skape et trygt klassefellesskap. Elevene skal få rom til å lære av feil i trygge omgivelser, samtidig som de møter tydelige og realistiske forventninger.

I hovedsak organiseres steinerskolene som kombinertskoler, med 1. – 10. klasse på samme sted.

Jevnlig fremfører klassene sitt arbeid for hverandre. De yngste elevene blir inspirert av de eldre, og de eldre får satt sin egen læring i perspektiv. Slik styrkes også skolefellesskapet og den gjensidige respekten for hverandres arbeid.

Natur, friluftsliv og grønn skole

Kontakt med naturen er en viktig del av steinerskolen. Gjennom friluftsliv, turer, skolehage og matlaging – fra jord til bord – får elevene erfaring med naturens prosesser og sammenhenger.

Menneskets forbindelse til naturen fremmes allerede fra barnehagealder, med fokus på årstidene og naturen i stadig forandring. På skolen videreføres dette perspektivet gjennom alt fra årstidsfeiringer, gårdsbesøk, dyrestell og dyrking til undervisning i naturfag.

Steinerskolen ønsker å bidra til et godt, trygt og bærekraftig samfunn. Når elevene får oppleve tilhørighet til og glede over naturen, utvikler de også ansvarsfølelse og respekt for den.

Bevegelse i skolen

Elevene møter ulike former for bevegelse og får utvikle kroppsbevissthet, sosiale og motoriske ferdigheter. Gjennom sangleker, ringleker, dans og bevegelse til dikt og musikk blir bevegelse en naturlig del av både undervisningen i flere fag og skolehverdagen som helhet. I tillegg har elevene fagene kroppsøving og eurytmi.

Eurytmi er en kunstnerisk bevegelsesform og et eget fag i steinerskolen. Gjennom bevegelse arbeider elevene med rytme, koordinasjon, konsentrasjon og samarbeid.

Musikk og sang

Musikk og sang brukes i undervisningen gjennom hele skoleløpet, i tillegg til å være et eget fag. Elevene synger og spiller sanger knyttet til årstidene og til temaene de arbeider med på sitt klassetrinn. Musikk brukes både som kulturbærer og for å berike undervisningen og læringsopplevelsen.

Gjennom musikk og poesi kan fagstoffet formidles på måter som engasjerer både tanke og følelse. I løpet av skolegangen lærer elevene å spille blokkfløyte og andre instrumenter, og mange skoler har både klassekor og felleskor på tvers av klassetrinn.

Kunst og håndverk

Kunst og håndverk er både sentrale fag og viktige arbeidsmåter i steinerskolen. Gjennom skapende og praktisk arbeid utvikler elevene kreativitet, konsentrasjon, problemløsning og håndverksferdigheter.

De kunstneriske fagene er både integrert i undervisningen som en måte å bearbeide fagstoff på og egne fagområder som håndarbeid, sløyd, tegning og maling. Kunst og håndverk følger elevene gjennom hele skoleløpet, fra 1. klasse til videregående skole.

Karakterer og vurdering

Grunnskolen i steinerskolen er karakterfri. Det brukes skriftlige og muntlige underveisvurderinger.
I tillegg til det faglige skal vurderingen også synliggjøre kvaliteter som ikke alltid er målbare, som kreativitet, nysgjerrighet, utholdenhet, empati og mot.

Ved slutten av 10. klasse mottar elevene en sluttvurdering som er sammenlignbar med den offentlige skolens karaktergrunnlag. Elever fra Steinerskolen søker opptak til videregående skole på lik linje med søkere fra offentlig skole.

På videregående steinerskoler gis det karakterer på lik linje med offentlig skole.

Klasserom og fysiske omgivelser

Steinerskolene i Norge legger vekt på hvordan de fysiske omgivelsene påvirker elevenes trivsel og læring. Klasserom og skolemiljø utformes med omtanke for farger, naturmaterialer og sanselige opplevelser, slik at de kan støtte konsentrasjon, nysgjerrighet og en god skolehverdag. Skolegården er utformet for å stimulere til lek, fysisk aktivitet og samspill, gjerne i omgivelser med nærhet til naturen. Mange skoler har også sin egen skolehage.