Steinerskolen bygger et trygt fellesskap gjennom hele skoleløpet

Det kan være sårbart å lese høyt, svare på et spørsmål uten å vite svaret, eller stå foran en større gruppe. Mange av disse situasjonene oppstår i klasserommet hver dag, fra å lese høyt for klassen til å presentere et arbeid man har gjort. Steinerskolen møter dette ved å bygge et trygt klassefellesskap, der elevene får rom til å lære av feil i trygge omgivelser. Samtidig møter de tydelige og realistiske forventninger – tryggheten er en arbeidsform, ikke en nedjustering av kravene.

Gjennom presentasjoner og felles arrangementer øver elevene seg jevnlig på å vise frem noe de har arbeidet med, enten det er et foredrag, et stykke arbeid fra en periode, eller en fremføring sammen med klassen. De lærer både å stå foran andre og å være et støttende publikum for medelever. Etter hvert blir det en vanlig del av skoleukene å vise frem eget arbeid, på samme måte som å løse en oppgave eller delta i en samtale. Slik blir det naturlig å øve, prøve, feile og mestre sammen, gjennom hele skoleåret.

De fleste steinerskoler er organisert som kombinertskoler, med 1. til 10. klasse samlet på samme sted. Klassene fremfører jevnlig sitt arbeid for hverandre på tvers av trinn. De yngste elevene blir inspirert av de eldre, og de eldre får satt sin egen læring i perspektiv når de ser hva de selv har vært gjennom på et tidligere trinn. En elev som har sett en eldre klasse fremføre et arbeid, har også sett hva man kan jobbe seg frem til over tid – det gir et konkret bilde av egen vei videre på skolen. Slik styrkes skolefellesskapet og den gjensidige respekten for hverandres arbeid på tvers av klassetrinn. For den enkelte eleven betyr dette flere arenaer der man blir sett – av læreren, av egen klasse, og av resten av skolen.

Grunnlaget for dette legges allerede i 1. klasse. Det første skoleåret er preget av lek, fortellinger, kunstneriske aktiviteter, bevegelse og øving i sosiale ferdigheter. Den frie leken har en sentral plass, fordi den gir barna mulighet til å utforske, samarbeide og utvikle språk og fantasi på egne premisser. Gjennom leken bygger de erfaringer som danner et viktig grunnlag for senere læring. I 1. klasse arbeides det ennå ikke aktivt med skriftlig opplæring i norsk og matematikk, selv om lesebøker er tilgjengelige – den mer formelle faglige undervisningen starter i 2. klasse. Elevene skal først og fremst møte skolen uten prestasjonspress, som et trygt sted som bevarer nysgjerrigheten, lærelysten og gleden over å lære. Den sosiale tryggheten som legges her, er det samme grunnlaget som de senere presentasjonene og fremføringene bygger videre på.

Denne tryggheten er et grunnlag for det som kommer senere i skoleløpet. Når elevene vet at de kan øve, feile og prøve igjen uten å miste plassen sin i fellesskapet, blir det lettere å ta faglige og personlige sjanser etter hvert – å svare når man er usikker, å vise frem et arbeid man har lagt mye i, eller å stå foran klassen og fortelle om noe man har lært. Fellesskapet er en forutsetning for at den faglige og kunstneriske læringen skal kunne skje, like mye som det er et mål i seg selv. Fellesskapet er én side av steinerskolens pedagogikk. Hvordan skolen sikrer faglig progresjon, og hvordan kunst og praktisk arbeid er en del av læringen, kan du lese mer om i de andre artiklene om steinerpedagogikken.

Vil du lese mer om hvordan skoleåret og skoledagen er bygget opp? Se Hva er steinerpedagogikk.

Spørsmål og svart

Hvordan fungerer det å gå på en kombinertskole med både små og store barn?

De fleste steinerskoler er kombinertskoler med 1. til 10. klasse på samme sted. Klassene fremfører jevnlig for hverandre på tvers av trinn, og de yngste blir inspirert av de eldre, mens de eldre får satt sin egen læring i perspektiv. Dette styrker skolefellesskapet på tvers av aldre, og er en gjennomgående del av skolehverdagen, ikke noe som avtar etter de første årene.

Er det ikke ubehagelig for barnet å måtte fremføre foran andre så ofte?

Steinerskolen anerkjenner at det kan være sårbart å lese høyt eller stå foran en gruppe. Derfor øves elevene gradvis, gjennom jevnlige presentasjoner og felles arrangementer, i et trygt klassefellesskap der de også lærer å være et støttende publikum for andre.

Hva skjer i 1. klasse hvis barnet ikke driver med lesing og skriving ennå?

Første klasse er preget av lek, fortellinger, kunstneriske aktiviteter, bevegelse og sosiale ferdigheter. Det er et bevisst valg: barnet skal møte skolen uten prestasjonspress, og det legges et sosialt grunnlag før den mer formelle faglige undervisningen starter i 2. klasse.

Hvordan blir barnet mitt faktisk sett, og ikke bare en i mengden?

Gjennom jevnlige presentasjoner og felles arrangementer får hver elev anledning til å vise frem eget arbeid for klassen og resten av skolen. Det gir flere konkrete arenaer der den enkelte eleven blir sett, ikke bare av læreren, men av et større fellesskap.

Er det rom for å feile, eller forventes det at alle skal prestere hele tiden?

Steinerskolen legger vekt på at elevene skal kunne lære av feil i trygge omgivelser. Samtidig møter de tydelige og realistiske forventninger. Tryggheten handler om å gi rom til å øve og prøve seg før man mestrer, ikke om å senke kravene.

Gjelder fellesskapet bare i de første skoleårene, eller hele skoletiden?

Siden steinerskolene i hovedsak er kombinertskoler med 1. til 10. klasse samlet, og klassene fremfører for hverandre gjennom hele skoleløpet, er fellesskapet på tvers av trinn en gjennomgående del av skolehverdagen fra første til siste skoleår.

Body 579 ord, 6 Q&A. Kilde: arbeidsdokumentets «Mot, mestring og trygt felleskap» (kombinertskole, fremføringer, trygt klassefellesskap) og «1. klasse i steinerskolen» (lek, sosial trygghet, ingen prestasjonspress).