100 år med tro på hele mennesket

I 100 år har Steinerskolen i Norge hatt barn og unges utvikling som utgangspunkt for skolen. Mye har forandret seg siden den første Steinerskolen åpnet i Oslo i 1926. Samfunnet har blitt raskere, teknologien har endret måten vi lever og lærer på, og kunnskapen om læring og utvikling har blitt større. Samtidig er mye ved det å være menneske akkurat som før.

Barn trenger tid til å utvikle seg. De trenger lek, bevegelse, nære relasjoner og opplevelsen av å mestre. De trenger å bli sett som hele mennesker – ikke bare som elever som skal tilegne seg kunnskap.
Derfor har Steinerskolen gjennom 100 år vært opptatt av mer enn hva som skal læres. Vi er også opptatt av hvordan barn og unge lærer, og hvordan skolen kan gi rom for ulike sider av mennesket. Kunnskap kan forstås med tanken, men også erfares gjennom følelser og handling. Når teori møter det praktiske og kreative, kan læringen bli mer levende, meningsfull og anvendbar.

I de første skoleårene får leken, bevegelsen og det å utforske verden sammen med andre stor plass. Etter hvert vokser behovet for å forstå mer – både fagene, seg selv og verden rundt. I ungdomsårene handler mye om å finne sin egen stemme og sin plass i fellesskapet. Gjennom hele skoleløpet ønsker vi å gi elevene erfaringer som bygger trygghet, selvstendighet og lyst til å lære.

For verden vil fortsette å forandre seg. Vi vet ikke hvilke utfordringer dagens barn vil møte som voksne, eller hvilken kunnskap de vil trenge om ti, tjue eller tretti år. Men vi vet at de vil trenge å kjenne seg selv, kunne tenke selvstendig, samarbeide med andre og møte verden med både mot og omtanke.

Det har vært en viktig del av Steinerskolens oppgave i 100 år: Å gi barn og unge tid og rom til å utvikle det som gjør dem rustet til livet – ikke bare det som kan måles.