Steinerskolen er en godkjent skole med jevngod læreplan

Steinerskolen er godkjent etter privatskoleloven § 2-1 som en skole med en anerkjent pedagogisk retning. Skolene følger egne læreplaner, godkjent av Utdanningsdirektoratet, som er jevngode med den offentlige skolens læreplaner. Elevene oppnår samme formelle kompetanse som elever i andre norske skoler. Læreplanen har stor faglig bredde, samtidig som det gis tid og rom til å gå i dybden i fagene. Dette gjelder hele skoleløpet, fra 1. klasse til videregående. Steinerskolen er altså en fullverdig skole, ikke et alternativ til vanlig skolegang.

Et grunnprinsipp i undervisningen er at elevene møter fagstoffet på flere måter – teoretisk, kunstnerisk og praktisk. I stedet for bare å lese om et tema, lærer elevene det også ved å erfare det, bearbeide det kreativt og sette det i en sammenheng de selv forstår. Elevene erfarer verden, skaper i den og finner sin egen plass i den, i tillegg til å lese og høre om den. Målet er det samme som i offentlig skole – faglig kompetanse – men oppnådd gjennom flere arbeidsmåter enn i en mer ensidig undervisningsform. Tanken er at ulike elever finner sin egen vei inn i fagstoffet, og at forståelsen blir mer varig når flere sider av eleven er i bruk samtidig.

Et særtrekk ved steinerskolen er periodeundervisningen. Dagen starter med en lengre undervisningsøkt, kalt hovedfag, der elevene arbeider med ett fag eller tema over flere uker. Denne fordypningen gir elevene tid til å bli virkelig kjent med stoffet, i stedet for å bli avbrutt etter en kort fagbolk. Lærerne erfarer at den lengre konsentrasjonen om ett tema bygger mestringsfølelse, styrker konsentrasjonen og trener elevenes utholdenhet i møte med krevende fagstoff. Periodeundervisningen kombineres med fag som krever jevn øvelse gjennom hele skoleåret, som språk og matematikk, slik at alt pensum dekkes – bare organisert annerledes enn i en vanlig timeplan med korte, daglige fagbolker.

Muntlig formidling og tavleundervisning har en sentral plass i steinerskolen. Læreren er en aktiv, faglig formidler som presenterer fagstoffet på en måte som inviterer til samtale, refleksjon og felles undring i klassen. I stedet for å bruke ferdige lærebøker gjennomgående, lager elevene egne arbeidsbøker med tekst og illustrasjoner basert på det som er gjennomgått i timene. Gjennom denne bearbeidingen blir elevene selv aktive deltakere i egen læringsprosess. Arbeidsbøkene støtter faglig forståelse, konsentrasjon, hukommelse og håndskrift, og er samtidig et personlig uttrykk for det den enkelte eleven har lært.

Vurderingen følger samme prinsipp om å fange opp mer enn det som er lett målbart. Grunnskolen i steinerskolen er karakterfri. I stedet brukes skriftlige og muntlige underveisvurderinger gjennom året, som viser elevens faglige utvikling fag for fag. Vurderingen synliggjør også kvaliteter som ikke alltid er målbare med en karakter, som kreativitet, nysgjerrighet, utholdenhet, empati og mot. Ved slutten av 10. klasse mottar elevene en sluttvurdering som er sammenlignbar med den offentlige skolens karaktergrunnlag, og elever fra steinerskolen søker opptak til videregående skole på lik linje med søkere fra offentlig skole. På videregående steinerskoler gis det karakterer på samme måte som i offentlig skole, slik at elevene er forberedt på vurderingsformen de møter videre.

Til sammen betyr dette at steinerskolen følger en godkjent, jevngod læreplan, men når dit gjennom en annen rytme i skoledagen og flere veier inn til fagstoffet enn det en vanlig timeplan gir rom for. Den faglige læringen er én side av steinerskolens pedagogikk. Hvordan elevene møtes som enkeltmennesker i et fellesskap, og hvordan kunst og praktisk arbeid er en del av læringen, kan du lese mer om i de andre artiklene om steinerpedagogikken.

Vil du vite mer om hvordan undervisningen er bygget opp fra 1. klasse til videregående? Se Trinn for trinn.

Spørsmål og svar

Hvordan vet jeg at barnet mitt lærer det det skal, hvis grunnskolen er karakterfri?

Gjennom året får barnet skriftlige og muntlige underveisvurderinger som viser den faglige utviklingen. Disse synliggjør også kvaliteter som ikke fanges opp av en karakter, som kreativitet, nysgjerrighet og utholdenhet. Ved slutten av 10. klasse får eleven en sluttvurdering som er sammenlignbar med karaktergrunnlaget fra offentlig skole.

Kan barnet mitt søke videregående skole på vanlig måte etter steinerskolen?

Ja. Sluttvurderingen fra 10. klasse gir samme grunnlag som karakterer fra offentlig skole, og elever fra steinerskolen søker opptak til videregående på lik linje med alle andre søkere.

Er periodeundervisning det samme som å hoppe over fag i perioder?

Nei. Periodeundervisning betyr at klassen går i dybden på ett fag over flere uker, mens andre fag som krever jevn øvelse gjennom året, undervises parallelt gjennom hele skoleåret. Alt pensum dekkes, bare organisert annerledes enn i en vanlig 45-minutters timeplan.

Hvorfor bruker steinerskolen så få lærebøker?

Elevene lager egne arbeidsbøker basert på det læreren har gjennomgått, i stedet for å jobbe ut fra ferdige lærebøker. Det gjør dem til aktive deltakere i egen læring og styrker både faglig forståelse, konsentrasjon og hukommelse.

Får barnet karakterer på videregående steinerskole?

Ja. Det er kun grunnskolen som er karakterfri. På videregående steinerskoler gis det karakterer på samme måte som i offentlig skole.

Hvordan kan steinerskolen være jevngod med offentlig skole når undervisningsformen er så annerledes?

Læreplanen er godkjent av Utdanningsdirektoratet og er jevngod med den offentlige skolens, og elevene skal nå samme faglige mål. Det som er annerledes, er at de når dit gjennom flere arbeidsmåter – teoretisk, kunstnerisk og praktisk – i stedet for én og samme metode for alle fag.

Body 594 ord (mot 600–900-normen), 6 Q&A. Kilde: arbeidsdokumentets avsnitt om §2-1/jevngod læreplan, periodeundervisning/hovedfag, lærerens rolle/arbeidsbøker og karakterer og vurdering – sistnevnte ubrukt før nå og passer godt til pillarens kjernebudskap. “Hode, hjerte, hånd” er reformulert som “mange veier inn til læring” per metodikkregelen.